På vei til og fra Trysil - det er 35 mil hver vei, var det mye vakkert å se.

Nå er kanskje ikke snøskrapen det vakreste som er å se når vi er ute å kjører,
men du som vi savner dem når vi ikke ser dem...

Og så er det allikevel nesten litt vakkert...

Utsikt fra bilvinduet

Det er ikke så veldig mye snø,
men nok til at det lager et vakkert teppe over landskapet.
Solen er i ferd med å gå ned,
og fjellene begynner å kaste skygger.
Dette fjellet så vi på lang lei.
Det ser nærmest ut som en Sfinx,
men vi klarte ikke helt å finne ut av hva det heter...
Enda lavere sol,
nå er fjelltoppene nærmest bare gullkantede...
Både på vei sørover til og nordover fra Trysil så vi mange skilt som advarte om "hundekjøring pågår",
men vi så ingen!
Men så; det var nesten blitt mørkt søndag kveld.
Plutselig dukket det opp en hundekjører med fult spann foran.
Alle hundene med orange snøsokker og i fult firsprang.
Etter dette senket mørket seg og snøen lavet etterhvert ned slik at vi kom tilbake til et Trondheim som igjen var dekket av snø